AVIK 6400 - Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

test

2008-05-25T04:52:00.000-07:00

testwwwwww

Centra samling

2008-05-19T12:19:00.000-07:00

Skolen som lærende organisasjon.

I kveld har jeg vært med på veiledning og samarbeide over nettet. Med felles samling på Centra hvor de andre unntaget meg hadde mikrofon. Dette mediet gjør at vi kan velge undervisningslokale etter eget ønske, forutsetningen er pc og nett-tilgang. Slik ble det enkelt å delta. Selv uten mikrofon kunne jeg være med - skriftlig.

En spennende måte å samarbeide på.

Mindomo - "HUSKELAPP"

2008-04-12T09:32:00.000-07:00

Skisse ang aktuelt innhold til Presentasjonsmappa

Testing av Googles Presentasjonsverktøy

2008-04-12T08:42:00.000-07:00

Refleksjonsnotat 2 - AVIK 6400

2008-04-07T15:24:00.000-07:00

Hovedemnet for avik 6400 er Kunnskap - informasjon - læring - teknologi, med Digital dannelse, IKT og innovasjon, og Kunnskapsnettverk som utdypende emner.

I refnotat 1, var jeg totalt oppslukt av innovasjon, men dessverre ikke med fokus på IKT og digitale læringsressurser.

I arbeidsprosessen for å utarbeide refnotat 2, har jeg gjort noen oppdagelser med viktigheten av begrepsutvikling og hva teksten vitterligen skal formidle. Hva små kjente ord som og, kan gjøre med oppfattelsen av ordlyden.

Derfor har jeg tatt for meg målene i fagplan og utarbeidet en egen begrepsutvikling sett opp mot mine kunnskaper, og hvilke kompetanse jeg har opparbeidet meg innen for digital kompetanse. I fellesskap har vi også utarbeidet en begrepsanalyse av målene, så da kan man jo spørre seg hvorfor jeg har gjort den om igjen?

Jeg trengte denne prosessen, til tross for at det var mye arbeid, for å komme til bunns i min egen forståelse.

Jeg har sett på hvordan jeg utøver digital kompetanse i forhold til målene i fagplan. Hvor står jeg? Hva trenger mer fokus? Og viktigst; hva har jeg utelatt helt?

Å utarbeide en problemstillingen som kunne hjelpe meg i prosessen til å dekke kriteriene i studiet og samtidig ha relasjon til innovasjonsoppgaven min har vært en utfordring.

Den siste problemstillingen lyder:

Hvordan nyttiggjøre seg den digitale kompetansen til assistentene på Rusk, slik at (fag)lærerne har vurderingsgrunnlag på elever som deltar i alternativ undervisning?

Denne prosessen har vært svært nyttig. Dette fordi jeg nå har satt fokus på relasjon faglærer - elev, når elevene kommer til oss på det nye arbeidsrommet.

Innovasjonsoppgaven min omfatter mye mer enn bare et godt sted å være, det må også være et godt sted å lære. Takket være Trond ser jeg at dette ikke er et øyeblikk for tidlig å belyse, samtidig som jeg får muligheten til å forholde meg til digital kompetanse og IKT ihht studiet.

Dette vil kanskje åpne øynene til flere som har den mening at alternativ undervisning ( ikke IOP) er boller, saft og bare kos og ingen læring.

Nå har jeg noe å tenke på og jobbe med fram til Presentasjonsmappa skal leveres.

Ny begrepsanalyse av Problemstillingen:

2008-04-06T08:58:00.000-07:00

Hvordan nyttiggjøre seg kompetansen og kunnskapen til assistentene på Rusk, slik at (fag)lærerne har vurderingsgrunnlag på elever som deltar i alternativ undervisning?

Med fokus på begrepene:

kompetanse [-tangse] -n , ([-ta´ngse] en fr.)	og	kunnskap -en, -er
rett og myndighet til å foreta en viss handling el. avgjøre en viss sak skikkethet, berettigelse dyktighet, brukbarhet 1 (omfang av) rett til myndighetsutøvelse: dette ligger utenfor en politimesters kompetanse 2 fullgod forutsetning for å gjøre noe, inneha en stilling e.l.; tilstrekkelig dyktighet, kvalifikasjon(er), utdannelse: en eksamen som gir kompetanse til å undervise i ungdomsskolen / ha høy, full kompetanse / utvikle ny kompetanse Etym.: fr. avl. av lat. competere treffe sammen, svare til.	[å; i bet. 2 også åg] konj. og adv. 1 (som konj. (se også både – og) brukt til å forbinde to logisk likeverdige ord, setningsledd el. setninger) mus, rotter og ekorn hører til gnagerne / laste- og lossearbeiderne; én og én er to 2 (som adv., bare trykksterkt og etterstilt, ofte til slutt i setningen, ofte skrevet òg) også 1: jeg vil være med jeg og / jeg òg vil være med; det var da merkelig og! / pokker og! Etym.: gno. ok , besl. med øke Synonymer: 1. et (&), ikke å forglemme, med, pluss, samt, sist men ikke minst, tillikemed, videre	1 kjennskap: det er kommet til vår kunnskap at … 2 viten; lærdom; innsikt: ha gode kunnskaper i et fag / (ordtak) kunnskap er makt // ( spøkef.) spise av kunnskapens tre få seksuell erfaring (for tidlig el. på tvilsom vis, jf. 1. Mos. 3) Etym.: mnty., av kunt ( se kunngjøre) og -skap Synonymer: 1. beskjed, etterretning, vitterlighet 2. ekspertise, fagkunnskap, innblikk, knowhow, kunnen, kyndighet, peiling, sakkunnskap Kilde: KunnskapsforlagetH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA

Analyse:

Hvordan nyttiggjøre seg kompetansen og kunnskapen til assistentene på Rusk, slik at (fag)lærerne har vurderingsgrunnlag på elever som deltar i alternativ undervisning?

Når jeg sammenligner kompetanse opp mot betydningen av kunnskap er det ganske opplagt at man må ha kunnskap for å ha kompetanse. Derfor er det ikke uvesentlig i hviken rekkefølge ordene kommer. Kunnskap gir kompetanse.
Når jeg ser på odet og; gir betydningen "to logisk likeverdig ord" en oppdagelse av at jeg ikke kan skrive kompetanse og kunnskap i denne setningen, da:
- kompetanse er et begrep som betyr at man har trent evnen til -/ og har kunnskap nok til å utføre en/flere oppgaver.
- kunnskap alene er ikke nok, man må også vite hvordan man anvender kunnskapen, og da er vi inn i begrepet kompetanse igjen.
Det vil si at jeg kan utelate begrepet kunnskap da det er opplagt at man har dette når man har kompetanse.

Men da dukker et nytt spørsmålet opp:

Hvilken kompetanse gir fag)lærerne vurderingsgrunnlag på elever som deltar i alternativ undervisning?

Lærernes vurderingsgrunnlag av elevene har ingen nytte av å vite at assistentene har kompetanse til å utføre både rumpevask og påkledning, derimot
har lærerne stor nytte av den digitale kompetansen til assistene ved at elevarbeider dokumenteres digitalt og blir videreført til rette faglærer som skal utføre vurderingsarbeidet av elevens kunnskaper, og legge tilrette opplegg som gir eleven kompetanse.

Hvordan nyttiggjøre seg den digitale kompetansen til assistentene på Rusk,

slik at

(fag)lærerne har vurderingsgrunnlag på elever som deltar i alternativ undervisning?

Bearbeiding av Problemstillingen

2008-04-04T10:36:00.000-07:00

"Problemstilling"

Hvordan utnytte ressursene til assistentene på Rusk?

Problemstillingen min er så vid at det i prinsipp fungerer som en begrensning. Den gir meg ingen røde tråder i retning av hvordan jeg skal kunne nå målene i fagplan for AVIK 6400-modulen. Konklusjonen er enkel: problemstillingen må endres! Men hvordan?

For å resonnere meg fram til en forhåpentligvis klarer problemstilling må jeg se grundigere på hva jeg mener med den opprinnelige problemstilling:

Hva mener jeg med:

Utnytte?	Analysert opp mot problemstillingen:
ha fordel av bruke dra (full) nytte av nyttiggjøre seg bruke til egen fordel misbruke	Utnytte gir ofte negative assosiasjoner. Nyttiggjøre seg er positivt laddet, så jeg velger å benytte meg av det.
Ressurser ?
materiell lærebøker/tilganger til informasjon (data) Datamaskiner/pc'er romfordeling kompetanse menneskelig egenskap kunnskap	Når hensikten er å utnytte ressursene til assistenene, relaterer russursene mot mennesklige forhold. Ergo er det bare *Kompetanse, menneskelige egenskaper og kunnskap* som er aktuelt som kan tilbyds som en direkte ressurs fra assistentene. Kompetanse og kunnskap inkluderer mennesklige egenskaper. Sånn sett er det ikke nødvendig å ta med som eget moment i problemstillingen.
Assistenter?
De/vi ansatte som har ansvar for enkeltelever (med vedtak) De fleste er ikke lærerutdannet, enkelte er utdannet til barne- og ungdomsarbeidere. Fungerer i mange tilfeller i rollen som spesialpedagoger.	Jeg velger å beholde begrepet assistent, da det assosieres med oss som ikke har ansvaret for hele klasser med elever. Vi har andre roller enn lærerne og det er derfor viktig å presisere at vi ikke er lærere på lik linje med dem, selv om vi er like viktige som dem.

Etter bearbeidingen over blir ny ordlyd i Problemstilling som følger:

Hvordan nyttiggjøre seg kompetansen og kunnskapen til assistentene på Rusk?

men...

Hvem kan nyttegjøre seg kompetansen og kunnskapen ...........

Hvordan?

De elevene som benytter tilbudet om å komme og arbeide på arbeidsrommet der assistentene tilbyr ekstra hjelp og assistanse.

Vi kan hjelpe eleven slik at de kan dokumenterer arbeidsinnsats og prosess med digitale verktøy.

Lære eleven:

Nettvett /SAFT.
Etiske og juridiske vurderinger som er knyttet til nettverksjobbing.
Kildekritikk, hva som-, hvordan og hvorfor det er viktig å forholde seg til.
Grunnleggende ferdighetene/sjekke om de evnt behersker disse fra før.
Enkle nyttige verktøy:
Hvordan kombinere elevblogg og ITL slik at de elevene som er ut og inn i klassen kan samle arbeidene sine så de forskjellige faglærerne enkelt kan finne tilbake til elevarbeider og enkelt se når elevene har lagt til arbeider i arbeidsmappa si.
Elevene kan på denne måten samle produkter til "skrytemappa" si.
Å bygge opp sine egne digitale skrivebord, slik at de enklere kan finne data.
Å benytte forskjellige søkemotorer slik at treffprosenten for å finne ønskede data øker, og motivasjonen til å fortsette stiger.
Oppmuntre elevene til å videreføre sin kunnskap til medelever i klassen.

Kontakt- og faglærere til hver enkelt elev

Vi kan legge til rett slik at lærerne:

har gode forutsetninger til gjennomføring av mappevurdering.
ha kontroll på hvor eleven er i læringsprosessen
dokumentere karaktergrunnlag

Dette vil si at Problemstillingen trenger et tillegg som gir et klart signal om at det er relasjon elev-faglærer som skal bevares i læringsprosessen.

Siste utkast til Problemstilling:

Hvordan nyttiggjøre seg kompetansen og kunnskapen til assistentene på Rusk, slik at

(fag)lærerne har vurderingsgrunnlag på elever som deltar i alternativ undervisning?

Ang MÅL i fagplan

2008-03-31T13:33:00.003-07:00

Jeg har en utfordring når det gjelder å dekke opp:

Studenten skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale lærings ressurser.

Har er planen (akkurat nå) om å se på forskjellige bildebehandlingsprogram/-nettsteder. Dette er aktuelt for de elevene jeg har og ikke minst kan det være nyttig for kunst- og håndtverksfaget.

2008-03-31T13:33:00.001-07:00

Tilbakemelding fra rektor

2008-03-05T03:51:00.000-08:00

Vi har en fornøyelig setting rundt dette prosjektet ihht ledelsen. Rektor er utrolig positiv og ser potensialet ved denne omleggingen.

Hvordan til en hvis grad kartlegge den skjulte motstanden mot innovasjonen vår

2008-03-04T11:17:00.000-08:00

Henviser til Problemstillingen min hvor jeg redegjør for planlagt innovasjon på RUSK.

Siste studiesamling tok for seg bla skjult motstand.

Vi har oppdaget at noen er motstandere til dette vi planlegger, uten at de sier noe til oss. Det er forsåvidt en kjent sak at de som burde høre først, hører sist når det er misnøye det gjelder.

Derfor har Brita og jeg lagt ut en undersøkelse (03.03.08) blant kollegaene hvor de på ITL besvarer en anonym undersøkelse. Dette for å til en hvis grad få oversikt over hvordan kollegaene forholder seg til tanken og ideene.

I tillegg til undersøkelsen har Brita utarbeidet en planløsning over Personalrommet som viser hvordan det blir seende ut etter innovasjonen, og som viser hvilke endringer som blir foretatt.

Samtidig som undersøkelsen ble lagt ut, hengte vi opp en slik tegning på hvert lærerarbeidsrom samt et på personalrommet. Denne informasjonen tror jeg mange trengte og burde lette bekymringen til de som trodde personalrommet ville utsettes for total endring (ødeleggelse).

Oppsummering gruppearbeide samling 29.2.08

2008-02-29T05:36:00.000-08:00

Hele gruppa har forskjellige problestillinger/utgangspunkt og mål med oppgaven. Likevel har vi mange av de samme momentene som jobber i mot oss, hindrer/forsinker fortsettelser.

Her er stikkordene vi kom fram til og hvor jeg vil plassere disse i Årsak-Virkningskartet:

1. Klar sammenheng melom årsak og virkning

Trygghet
Kursendring tar laaaaaaaaaaaang tid i skoleverket (sammenlign tankskip på full fart i åpen sjø)
Tid; fellestid til spredning av "overbevisninger"
Tid - muligheter - KUNNSKAP
Opplæring
Konservative lærere

2. komplisert sammenheng mellom årsak og virkning

Usikre mottagere - Ledelsen har ikke kunnskap nok til å ta i mot/innføre innspill om endring
Påvirke-/drive ledelsen om hva
"De som sitter på gjerde" å venter på å dømme
Forventninger
Behovs-/situasjonsavklringer
Ledelsen ser ikke mulighetene

3. Kompleks sammenheng mellom årsak og virkning

datasperringer - nettverksblokkeringer
Mangler forhold til egen arbeidsplass - endringer betyr endrede rutiner og merarbeid i en overgangsfase -
Vansklig å ha gode nok begrunnelser til å argumentere for og mot
Få ledelsen til å "se med andre briller"

4. Kaos mellom årsak og virkning

-> her hadde vi ingen momenter. Kan det komme av at vi sålangt er "styrere" av egen innovasjon slik at vi ikke havner i det vi føler er kaos?

Lovdata

2008-02-28T12:19:00.000-08:00

Jammen finnes det ikke en egen Lov om Innovasjon Norge, tredt i kraft 1.1.2004, sist endret 1.7.2004. Denne sorterer under Nærings- og handelsesdepartementet, således fant jeg den lite relevant til regulering av Innovasjon i skoleverket.

En tilleggsopplysning:

Innovasjon Norge er et eget selskap, det tidligere Eksportrådet.

2008-02-28T11:39:00.000-08:00

Drøfting av din egen problemstilling ut fra en risikoanalyse for innovasjonsarbeidet ditt.

Hva kan gå galt?

1. utkast:

List opp de risiki du ser i prioritert rekkefølge ut fra grad av sannsynlighet for at risikohendelsen innteffer

omorganiseringen av rom ikke realiseres

arbeidsgruppa ikke kan opprettes

ut fra grad av sannsynlighet for at risikohendelsen innteffer

enkelte renholdsbetjenter og verneombudet nekter for omdipneringen av hensyn til eget beste.

hvor alvorlig trussel du vurderer hendelsen å utgjøre for innovasjonen:

uten større plass kan ikke arbeidsgruppa opprettes og innovasjonen stopper helt.

Størst sannsynlighet for at den inntreffer:

dersom det ikke gis god nok informasjon i tide slik at negativitetsfølelsen tar overhånd, spesielt hos renholdspersonalet.

størst skade gir høyest prioritet.

Renholdsbetjentene

Verneombudet

Drøfting:

For å komme de negative elementene i møte må jeg bygge allianser med deres kollegaer som føler seg berørt men likevel er optimister ang endringene som vi skje rundt dem når denne innovasjonen gjennomføres.

Spørre hva de frykter, hvorfor, og hvordan de kan tenke seg mulige endringer.

Være bevisst på når og hva slags informasjon som gis. Dette fordi mange, spesielt konservative skeptikere, trenger litt og litt nytt omgangen slik at de ikke graver seg ned i for stor mengde endring på en gang. De må få tid til å fordøye nyheter og dermed kanskje også akseptere dem lettere.

Hva skjer om innovasjonen ikke iverksettes:

Vi får to elever til høsten som kan bli veldig issolert fra det store sosiale fellesskapet da de har få timer i vanlig klasse pga sine særegne behov og adferd.

og en (+ to) som blir ganske issolert. De blir ensomme i mengden.

Vi fortsetter med vandrene i gangene, dersom ikke mer midler blir satt inn slik at disse også får personlige assistenter.

Assistentfunksjonen må tas opp til vurdering slik at disse får mer avlastning/varierte oppgaver enn gjeldende i dag. Dette er rektor heldigvis svært klar over da hun ser hva assistentene sliter med i dag.

Refleksjonsnotat 1 - AVIK 6400

2008-02-25T12:24:00.000-08:00

Refleksjonsnotat 1. avik 6400 - Valg av presentasjonsform:

Denne oppgaveleveringen har jeg valgt å utprøve som en bloggprosess med tilhørende linker både eksternt og til docs-dokumenter.

Det er et ledd i egen utvikling, og en god måte å oppdage hva jeg kan og hvilke mangler jeg har ihht blogging.

Min store utfordring er logistikken til innleggene. Dette har jeg lagt fram for Runar som ga meg en forklaring på hvordan dette skulle ordnes.

Men jeg får det likevel ikke til som ønsket. Måtte gjøre som Franciska anbefalte, nemlig å manipulere datoene på innleggene. Dette liker jeg egentlig svært dårlig, men selv fanden spiser fluer når'n er sulten.

Behov for innovasjon

2008-02-25T10:31:00.000-08:00

I denne delen av studiet har jeg fokusert veldig mye på Innovasjonsteorier og Skogen og Sørlies vurderinger av disse.
Boken har høyt fokus på spesialpedagogikk og funskjonshemmede elever. Siden jeg er ufaglært assistent og har ansvaret for en funksjonshemmed elev har jeg virkelig fått noen aha-oppdagelser.

Her har jeg som assistent, og sitter midt i fagfeltet, i førsthånd et ansvar om å påskyve skolen en endring som kan føre til at RUSK vil tilfredsstille spesialpedagogikkens hovedmål om likeverd, normalisering og bedring av funksjonshemmedes levekår. Uten å ha til hensikt å redde eget skinn, mener jeg at ved å ta tak i svakheter og jobbe aktivt for forbedringer viser vi at vi er en levende organisasjon med omtanke også for de funksjonhemmede elevene.

Da Brita Skjøstad og jeg samarbeider nært om denne innovasjonsprosessen har vi valgt samme problemstilling, da vi har samme utgangspunkt og samme mål. Vi ser det som svært hensiktsmessig da vi lager hver vår individuelle oppgave med tilbakemeldinger fra helt forskjellige studiegrupper. Slik vil vi belyse mange flere momenter og oppnå flere drøftinger og refleksjoner om samme sak, og hensikten er å komme ut med et best mulig produkt.

Hvordan oppsummerer jeg Skogen&Sørlie-boka så langt (tom kap 3.):

2008-02-24T13:08:00.000-08:00

Innovasjon:

Gjøre seg kjent med og forstå meningen med innovasjonens grunnprinsipper.
Ha kjennskap til forskjellige strategier og modeller.
Kunne omsette kunnskapene og ferdighetene til aktiv handling og påvirke til innovativ tenkning i ledelsen utfra et følt behov.
Være forberedt og akseptere at innovajon tar Tid, mobiliserer Motstand, krever spsesifikk Kunnskap for å lykkes.
Vurder de tidsmessige, økonomiske, faglige og sosiale ressursene som trengs for å redusere barrierene.
Planlegging: for hvem, hva skal enders, hvordan gjennomføre endringen?
Endring til den bedre for noen, endring til det verre for andre.
Endringer oppfattes av mange som utrygt.
Innovatørens valg av strategier styres av etiske og faglie sider ved slike valg.
Allianser, konflikter (åpne og skjulte), observasjonsevner, manipulering, informasjon.
Innovasjon er en prosess som tar tid og som berører både sosial - økonomiske - politiske og verdimessige interesser
Regel 1: Gå åpent ut som innovatør. Dvs gi så riktig og detaljerte opplysninger som mulig, beskriv hensikter, planlegg og gjør avtaler med de som er innvolverte. Vær åpen for og respekter andres synspunkter selv om du er uenig.
Innovatørens strategier:

Informasjon
Kommunikasjon
Samarbeide
Åpenhet.

Enhver som utsettes for endring vil ha sin subjektive oppfatning av hva som skjer og finnes rundt dem. Den ene sanne og objektive virklighet finnes ikke.
Harmonimodellen: tro på at det finnes et eneste felles beste.
Harmoni (åpen kommunikasjon løser alle problem) ytterpunkt i andre enden av skalaen er Konflikt (klassisk marxisme).
Sentral innovasjonskunnskap: Å være klar over maktens muligheter, dens fordeler og ulemper, hvem som har den i ulike sammenhenger - og å være klar over sin egen eventuelle makt.
Makt kan skjules i ord som samarbeide og medbestemmelse.
Motstand og Barrierer: (Forhold til omgivelsene).
Motstand er et relative fenomen, fordi motstanden vil avhenge av hvilke verdier og meninger de impliserte har.

Motstand mot forandring: noen vil alltid mislike, motarbeide, sabotere eller trenere arbeidet og vil helst ha det slik de er vant til. Her kan man enten nedkjempe eller omgå motstanden, ved:

innføre belønningssystem
sanksjoner
bearbeide med faktakunnskap
hindre destruktive konflikter.

Feltteori/Sosialt system: en modell hvor personenes ulike oppfatninger og krefter beskrives med piler, positiv eller negativ. Dette systemet søker alltid etter balanse fordi mennesket sjelden greier å leve i en ukjent og usikker tilstand over tid.
Feltteorien er anvendelig for kartlegging, observering og analysering av organisasjonen.
Å avdekke eventuelle konflikter, ubalanse eller motstand bør foregå gradvis, forsiktig og systematisk. Vær obs på allianser, sympati og den enkeltes reaksjoner og konsekvenser.

Barrieremodellen:

Psykologiske barrierer: menneskets oppfattelse av den ukjente situasjonen

forståelsesramme
enkeltpersonens psyke opptrer som motstrandsfaktor
Usikkerhet og utrygghet er sentrale dimensjoner i innovasjon.(Selvbilde/-oppfattelse)
Skyldfølelse
Behov for anerkjennelse
Ønske om makt/underkastelse
Strenge ubevegelige rollemønstre i sosiale systemer
uhensiktsmessige eller uønskede adferdsmønster opprettholdt av bestemte belønningsprinsipper eller ignorering av problem.
Basal trygghet hos den enkelte beskriver hvordan de takler endringer.
Informasjon skaper trygghet; alfa omega i denne barrierebearbeidelsen
Samtaler med den enkelte
Skissere konsekvenser.

Praktiske barrierer: praktiske hindringer i hverdagen

Tid - TTT-regel, vær raus med tidsressursen i innovasjonarbeid
Uforutsette problemer spiser mye tid
Tidsbruken avhenger av:

hvor raskt en blir enig om strategi
hvor stort systemet er
hvor stor interessen er
hvor godt informasjonen spres
tilgang på ekspertise
hvor mye motstand som oppstår
hvor mye endringen vil påvirke enkeltpersoners eller gruppers posisjoner, rutiner eller makt.

Ressurser - økonomi, fagpersoner, tekniske hjelpemidler og annet materiell
startfasen av innovasjon er ofte avhengig av ekstern hjelp, nytt utstyr, omplasseringer, fagbøker osv
spredningsfasen trengs midler til informasjon og oppfølging
Faglige ressurser som kunnskaper og ferdigheter er like vesentlig som penger.
Planlegging og kartlegging av:

eksisterende kvalifikasjoner
behov for ny fagkompetanse

Innovasjon er avhengig av balanse mellom Økonomi og Kunnskap. Utdanning av fagfolk og økt forskningsinnsats er viktig for å gi balanse mellom økonomi og kunnskap for at forbedring skal oppnås og gi gode nok resultater.
Fagfolk bør ha kompetanse til å kunne utnytte nåværende ressurser best mulig, ha økonomisk tenkning og bli flinkere til å dokumentere resultater av eget arbeid. Som fagperson blir en en del av kollegiumet og organisasjonens ressurser.
System - byråkrati- og organisasjonsstrukturer
vanskliggjør ofte muligheten til å finne ansvarlige etater/departementer eller personer som kan ta avgjørelser/ansvar.
innenfor et likt system (feks skolen) gis det rom for stor personlig og faglig frihet.
svakheten ligger i at organer høyere opp i systemet tar beslutninger som forventes at skal utføres uten at tilstrekkelige ressurser tilføres.

Makt- og verdibarrierer:

Disse barrierene er positive eller negative alt etter hvilken verdiforankring en har.
Manipulere til egen vinning - opprettholde strukturer - posisjoner - tradisjoner.
Makt i seg selv er ikke negativ, men hvordan den utøves og hvilken verdiforankring den har, er avgjørende.
Uformell makt: makt oppnådd av personer i underordnede stillinger.

Verdibarrierer:

personers verdistandpunkt som verdier, normer, tradisjoner, kulturbakgrunn (feks abortlov, Altautbyggingen)
rettferdighets-, omsorgs-, snillhets- og veldedighetsfilosofi.
det er et definisjonsspørsmål om en kaller det motstand mot forandring eller om det er et spørsmål om ulike verdier eller syn.
Verdibarrierer gir ofte alliansedannelser. Grupper enes om virkemidler som skal brukes. Dette er svært vesentlig for gjennomføring av innovasjon.
Ved tap av alliansepartner kan prosesser stoppe helt opp.
Det er viktig å være i allianse med de som har makt i innovajonsarbeid.

Maktbarrierer: ha monopol på yrkesroller

Ekspertmakt:

noen personers kunnskap og ferdigheter

Personlig makt:

en persons evne til å vinne andres respekt og tillit

Legitimert makt:

en persons stilling, rolle og posisjon, som direktør, rektor, styrer, formell makt.

Informasjonsmakt:

en persons mulighet til å gi og få viktig informasjon som andre kan ha nytte av. Gir mulighet for innflytelse på og kummunikasjon med mange ledd/nivåer, øker en persons makt.

Belønningsmakt:

mulighet til å gi belønning i form av psykologiske eller materielle forsterkere. Som økt lønn, bedre arbeidsvilkår, forfremmelser eller anerkjennelse.

Kontaktmakt:

en persons evne til å få kontakt med andre, være en god lytter, oppleves som interessant å samarbeide med, viser respekt og engasjement for andres arbeid og har stabilt godt humør.

Makt er viktig med tanke på å ta vare på store verdier og interesser, men maktfaktorene gjør det lettere å se hvorvidt denne makten misbrukes.

Vellykkede innovasjoner må realiseres og etableres som ny praksis, og ikke bare være gode ideer og planer.
Innovasjon kan foregå på ulike plan.

med ulike systemers mål - ideologisk/holdningsmessig ståsted - hvordan systemene fungere i forhold til en sosial, faglig, teknologisk og eller økonomisk kontekst.
organisasjonsstrukturer - ledelse - administarsjon.
ulike roller og funksjoner - rolleinnehavernes forhold til hverandre.
læreplaner - pedagogiske, psykologiske eller sosiale tiltak - tekniske/praktiske hjelpemidler.

Definisjoner:

Reform: > en større, statlig dreven innovasjon <.

Det at spesialpedagoger arbeider med funksjonhemmede mennesker, forplikter yrkesgruppen spesielt når det gjelder profesjonelt endringsarbeid. Profesjonalitet er nødvendig, da endringene skal foregår på minoritetsgruppens premisser, ut fra deres behov og lovmessige krav om et normalisert og likeverdig liv.

2008-02-24T09:18:00.000-08:00

Hva skal jeg jobbe med i AVIK 6400 som er jobb-relatert og har Innovasjonskunnskaps relevans?

Jeg leser bøkene: Å lære er å oppdag, av Nils Magnar Grendstad

og Innføring i innovasjonsarbeid, av Kjell Skogen og Mari-Anne Sørlie.

Her har jeg mye og lære siden min utdanning i følge Skogen&Sørlie er basert på "in-service training"-metoden, og hverdagen består av å fungere som spesialpedagog.

Hvorfor innovasjon i skolen?

Dagens skole har en elevgruppe hvor
- elevene har ulik kulturbakgrunn
- ulik funksjonshemninger
- elevene er mer opplyste og verdensvante
- elevene har lengre skolegang
- større valgmuligheter ifht fag osv

-> medfører:

-> krever:

Kunnskap
Ferdighet
Aktiv handling

Oppsummering fra kap 4 til slutt, Skogen&Sørlie "Innføring i innovasjonsteorier"

2008-02-24T06:26:00.000-08:00

Etter å ha lest resten boka til Skogen og Sørlie "Innføring i innovasjonsteorier" sitter jeg igjen med følgende oppsummering av :

Dette blir litt som å stemme ved Stortingsvalg, alle har noe i seg som er aktuelt, men også noe som ikke passer.

Trøsten er da at alle modellene i boka er rendyrkede teoretiske modeller og må derfor tilpasses virkeligheten.

Jeg ser på RUSK sin virkelighet i forhold til sine funksjonhemmede elever, og leser hva Skogen og Sørlie skriver om hovedmålet for Spesialpedagogikk for funksjonshemmede i skolen:

likeverd
normalisering
bedring av levekår.

Hva man legger i disse faktorene kommer an på verdisynet til den enkelte. Ihht til egne verdiprioriteringer og moral mener jeg vi har en viktig jobb å gjøre på RUSK for å oppfylle disse kriteriene og kunne være tilfreds med det vi tilbyr denne elevgruppen.

For å nå disse kriteriene må vi endre på strukturen og bygge opp en organisasjon som fungerer rundt denne elevgruppen. Her må vi foreta endring til det bedre, som må settes i aktiv bruk. Altså starte en innovativ prosess.

For å få til den innovasjonsprosessen som skal ende opp i en aktiv endring må mye kartlegging og planleggingsarbeid gjennomdrøftes. Her skal innovasjonsmodellene hjelpe oss å holde styr på alle tømmene og hestene i spannet.

Hvilke modell(er) skal jeg forholde meg til?

R-D-D-modellen. (Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst).

Deretter kom:

P-S-modellen Problem Solving. (Brukerorientert med stort eieforhold).

Da kommer vi over i neste innovasjonsmodell:

S-I-modellen, Social Interaction, (lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer).

Så er det noen strategier som

Målstyringsstrategier (er i hovedsak brukt ved langtidsbudsjett og langtidsplanlegging).

Oragnisasjonsteorier: (Når det gjøres en endring ett sted i organisasjonen, får det konsekvenser også andres steder).

Teknokratisk tradisjon/Scientific Managment-læren
Human relations-tradisjon
Sosioteknisk tradisjon

Problemstilling for avik 6400:

2008-02-23T06:36:00.000-08:00

Hvordan utnytte ressursene til assistentene på RUSK?

Pr i dag har vi elever som har behov for personlig assistent og bruker mye av skoledagen på eget arbeidsrom adskildt fra gruppa de tilhører. Dvs at skolen bruker store ressurser både økonomisk og kunnskapsmessig veldig innsnevret.

Som assisten besitter jeg den nærmeste rollen det er å kunne vurdere hvorvidt assistenfunksjonene utnyttes ressursmessig på min avdeling. Her er det mye å hente, både for elevenes og assistentenes trivsel, utfordringer, sosialt samspill, læring og veiledning. I høyeste grad en funksjon på skolen som er klar for innovativ prosess. Dette har vi varslet rektor om, så vi sitter ikke med follede hender og tror at ledelsen skal evne og se alt.

Sammen med assistentkollega Brita Skjøstad (også avik-student) har vi innledet samarbeid med rektor for å kunne skreddersy en mer funksjonell, elevvennlig og ressrusutnyttende assistentfunksjon. Vi skal utarbeide en strategi på hvordan vi skal tilrettelegge denne funksjonen bedre i nær framtid.

Situasjonen med integreringen av funksjonshemmede på skolen kan sammenligenes med eksempelet med Akergruppen i Skogen&Sørlie-boka:

Det finnes ikke en BESTE måte å organisere på, derimot bestemmes det av arbeidets art og omgivelsenes karakter.

Innovasjon

2008-02-22T12:18:00.000-08:00

Brukersystem P-S-modelle

Jeg har valgt å jobbe med denne modellen som utgangspunkt for å gjennomføre innovasjonsprosessen ihht problemstillingen min.

Tabellen fungerer slik at jeg legger inn notater bak hvert stikkord for å holde orden på arbeidsdokumentene som følger prosessen.

Da jeg er i prosessen har ikke alle fasene fått underliggende notat enda.

Fase 1

Følt behov è

Fase 2

Problemdiagnose è

Fase 3

Ideer, erfaringer, ê

Informasjon

Fase 6

é Evaluering

Fase 5

ç Anvendelse

Fase 4

ç a) Løsningsforslag

b) Valg av løsninger

For å muliggjøre en fruktbar innovasjon på dette feltet på RUSK, har jeg startet planleggings- og kartleggingsarbeidet ved bruk av P-S-modellen. Mine antagelser pr dd er at denne modellen er nærmest den grunnmalen jeg kan benytte. Men som Skogen&Sørlie påpeker er disse modellen så rendyrket teoretisk at de må tilpasses virkligheten. Skal mitt innovasjonsmål nås, må jeg også være bevisst på kollegaenes reaksjoner på at en liten minoritetsgruppe får stort fokus. Her gir S-I-modellen sterke bekreftelser på hvor viktig det er å ha de rette relasjonene, det mellommenneskelige lille ekstra og evnen til å oppnå tillit og troverdighet hos både ledelse og kollegaer.

Måloppnåelse ihht fagplan AVIK 6400

2008-02-21T13:00:00.000-08:00

Jeg må innrømme at jeg ikke har hatt hovedfokus på målene i fagplan så langt i dette emnet. Jeg har deltatt noe i begrepsutviklingsprossesen ang målene og det eneste jeg til en hvis grad kan idetifisere meg med er at:

Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer.

Til ettertanke i arbeidsprosessen

2008-02-20T14:02:00.000-08:00

Hvorfor vil jeg gjøre det akkurat slik og slik og ikke slik. Argumentere for det!

- reflektert tilbakeholdenhet for ikke å påtrykke noen noe
- metodikk for å ikke være "frelseren" som redder de andre
- kunnskapsbasert: bygger meningene sine på et eksisterende felt. Da må vi søke denne kunnskapen.
- å jobbe kunnskapsbasert i skolen er å søke forskningsresultat som underbygger det du regner som kunnskap
- søk etter erfaring og kunnskap hos noen som får det til. Ikke hold fokus på å lete etter hvorfor det ikke virker hos deg selv som du ønsker.
- når vet vi at vi har fått det til? Kan det måles i tester ol.
- brukerorientert

disse lure setningene fant jeg i en av mine samlingsreferat, verdt å dvele ved!

Hyttelivet kaller

2008-02-20T13:27:00.000-08:00

Da blir det produksjonsstopp i bloggen, dessverre.
Skal til fjells på vinterferie, heldigvis.
Der er det ikke strøm og ei heller internett, uflaks.
Har printet ut alt (og det blei nesten en bok) så jeg fortsetter med papir og blyant, upraktisk.
Kommer sterkt tilbake på søndag, da blir det travelt.

Etiketter og sortering av innlegg:

2008-02-18T16:04:00.000-08:00

Min plan for levering av refleksjonsnotat denne gangen har vært å levere alt på bloggen. Men siden blogginnleggene legges over hverandre fortløpene og ikke under hverander, har ikke logistikken fungert for meg på dette området. Det blir helt feil at slutten på en dokument kommer først/øverst og begynnelsen står som slutt.
Da det gikk opp for meg at dette kan ordnes med etiketter har jeg prøvd meg på det. MEN jeg måtte ha gått glipp av noe vesentlig siden jeg ikke fikk det til å fungere.

Så på leten etter svarene var Runar den jeg vurderte som problemløser. Takk Runar!

Her er løsningen:

Hei!!Ja, det er mulig det. De som gjør dette stiller inn etikettene slik at de sorteres alfabetisk og ikke etter hyppighet (som er default). Du må inn å redigere på etikett parametrene.Når det er gjort, så kan du navngi etikettene f.eks. 1.1 - 1.1.2 - 2.1 - 2.1.1 osv. Tallene sorteres før bokstavene slik at alle etiketter med tall kommer på toppen.Lykke til!!/ /Runar

2008-02-17T08:34:00.000-08:00

Gledesposten

Nå har det seg slik at jeg har to døttre på videregående skole. Den yngste på vk2 naturbruk benytter internett mye i sine bearbeidelser av lekser og prosjekt.

I romjula lærte jeg henne hvordan iGoogle fungerer og oppbygginga av eget PLE/VLE. Dette syntes hun var kjmpespennende. Spesielt at hun nå ikke behøver å bruke minnepinne slik hun har vært avhengig av hele tiden tidligere.

Brita og jeg har også en gruppe 10.klasse elever i tilvalgsfag Reiseliv. Her har vi en broket forsamling elever. Her er det tur til Krakow i april som gjelder, men bare halvparten av gruppa reiser dit. Resten lager sin egen drømmereise (med lottomillionær budsjett). En gutt som ikke skal på tur har brukt mange av timene til å surfe på nettby. Sist time forsvarte han det med at han hadde oppgaven sin på pc'n hjemme, og da fikk han ikke gjort noe på skolen. Dette ble en gylden mulighet til å lære han om iGoogle og docs. Han syntes også det var smart, og fattet interesse. Jeg så ikke mer nettby i skjermen hans den timen.

Motstand og barrierer ved innovasjon

2008-02-07T12:26:00.000-08:00

Har lest bloggene til mange av medstudentene og ser stadig fler momenter og detaljer som påvirker utfallet av ønsket endring.
Sitter nå også og leser Kap 3 i Innføring av Innovasjonsteorier av Skogen&Sørlie.
BEVISSTGJØRING rundt innovasjon, og hvilke krefter som styrer/hindrer innovasjonene er det som påvirker meg mest akkurat nå.
Ved å søke "motstand og barrierer ved innovasjon", på Google fant jeg følgende:
1.) "Behovsanalyse og analyse av forutsetninger for samarbeide mellom en pedagogisk og en medisisnk institusjon." Innovasjonsopgve Cand.
Ed studiet 2004.
Dette er skrevet av Gunnår Fodstad og Tore E Opjordsmoen.
Disse har bla. analysert og tolket Skogen, Sørlie, Dahlin og Fullan sine teorier ang innovasjon og spesialpedagogikk.
- Fom kap 2.0 og videre har de noen enkle oppsummeringer ihht nevnte storheters modeller og teorier.
2.) Dorthe Eide har fordypet seg i kunnskap- og innovasjonsbehovet i servicenæringen.
Hun mener å ha forskningsresultat som bekrefter at: Ledere fremmer og hemmer egen, andres og organisasjonens læring, som også omfatter innovajon.
Viktige hemmende faktorer er eksempelvis egen ’blindhet’, ledere som ikke bryr seg, maktstrukturer, Janteloven, og mangel på gode uformelle og formelle arenaer for involvering og konstruktiv læring.

Det er alltid interessant å lese hvordan andre tolker og forstår budskapet innen et tema man selv setter seg inn i. Det gir muligheter til å reflektere rundt og se andre innfallsvinkler til stoffet.
Bevisstgjøring rundt hva?
prosesser
virkemidler for å nå målet
modningsfaser
kunnskap og kompetanse
informasjon
takle utfordringer
rammebetingelser
ledelsens holdning
organisasjonens tidligere erfaringer med innovasjon
gründere
Innovasjon innad i organisasjonen (utvikle personalet), ikke bare som et produkt
Infrastruktur
karriæreutvikling
arbeidsmiljø

Windows Live Writer

2008-02-06T13:08:00.001-08:00

Brita, Bente og Ole-Fredrik anbefalte dette verktøyet til en forenkling av blogging.

Da er jeg igang også, så får vi se hva jeg mener etter en stund.

Virker umiddelbart oversiktlig, enkelt og med mange redigeringsmuligheter.

2008-01-31T02:25:00.000-08:00

Kunnskapsbasert jobbing

Hva betyr det å arbeide kunnskapsbasert i din arbeidshverdag?

Siktemålet med å arbeide kunnskapsbasert er at den kunnskap vi bygger våre avgjørelser på skal være den beste og mest oppdaterte for å sikre det beste resultatet.

Kilde

"Ulike typer innovasjon:

2008-01-28T11:41:00.000-08:00

Om innovasjon
Inkrementelle:
(skrittvise innovasjoner) relatert på små endringer/mindre trinnvise forbedringer, men bidrar til forbedringer i eksisterende produker og prosesser, ofte et resultat av evnen til å lære fra kunder/leverandører. Summen av verdien av disse forbedringene overstiger ofte verdien av radikale innovasjoner.
Radikale:
Innebærer å skape noe som ikke har eksistert før - å skape kvalitativt nye produkter, prosesser, innretninger eller tankesett - en eller flere nye verdifulle funksjoner.
Forstås som større nyvinninger hvor det skapes helt nye produkter eller tjenester; de representerer et større brudd med eksisterende prod/tjenester (Reve og jokobsen, 2001:102)
De radikale innovasjonene forårsaker ofte bølger av inkrementelle innovasjoner.
Innovasjon flyter sammen med imitasjon og adopsjon.
Sitat slutt."

Hva tenker så andre "forstå-seg-på'ere" om INNOVASJON

2008-01-20T08:15:00.000-08:00

Halvparten av norske virksomheter mislykkes med innovasjonssatsningen

Om innovasjon

"Må planlegges
Det er en klar sammenheng mellom det å lykkes i sitt innovasjonsarbeid og det å ha en klart definert og kommunisert innovasjonsstrategi, som er godt forankret i toppledelsen."
(sitat klipt fra linken over)

"Hvordan lykkes med innovasjon:
1. Involver ansatte, ikke bare ledelsen, i innovasjonsarbeidet
2. Skap balanse mellom kreativitet, muligheten for kommersialiseringog sannsynligheten for gevinst
3. Gi belønning for innovative idéer
4. Bygg en kultur der det er rom for å feile
5. Innovasjonsarbeidet må forankres i forretningsstrategi."
(sitat klipt fra linken over)

2008-01-20T07:13:00.000-08:00

Innovasjon

Med innovasjon tenker jeg at jeg har (sett) et behov for endring, jeg mener endringer er nødvendig, og jeg har et mål/tilsiktet utkomme.

"Nødvendigheten" er et resultat av at samfunnet er i konstant endring fordi alle menneskers mentale balanse styres av "videre".

Jeg leser boka " Å lære er å oppdage" av Nils Magnar Grendstad, og kan trekke paralleller til læring og innovasjon (siden læring i høyeste grad er innovasjon).
Tankekartet ovenfor er i boka ment til å illustrere hvordan man som lærer skal lede elevenes oppdagelsesprosess mot et ønsket mål.

Teoretisk kan vi bruke sammen skjematiske bilde for å forstå/se innovasjonsprosessen, mener jeg.

For at en innovasjon skal forløpe meningsfult bør jeg har kartlagt en del momenter:

Hva kan jeg bruke det til?

Hvilken mening har det for meg å bruke tid på dette?

Hvilke konsekvenser kan det ha for meg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for meg å la være?

Hva er det jeg vil oppnå?

Hvilke signaler bør jeg se etter for å se om jeg er på rett eller gal vei.
Så kan alle jeg'ene byttes ut med: du - dere.

2008-01-14T09:50:00.000-08:00

Målene i fagplan for AVIK 6400
Studenten skal etter endt emne kunne:
- Innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressruser
- bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre
- initiere (begynne/sette i gang) og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk
- foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing
- være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer.
Begrepsutviklings-samarbeide gjeldende avik 6400 Pedagogisknettverk
Begrepsutvikling fellesdokument for Franciska, Mats, Thor-Arne og meg