Oppsummering gruppearbeide samling 29.2.08

Hele gruppa har forskjellige problestillinger/utgangspunkt og mål med oppgaven. Likevel har vi mange av de samme momentene som jobber i mot oss, hindrer/forsinker fortsettelser.

Her er stikkordene vi kom fram til og hvor jeg vil plassere disse i Årsak-Virkningskartet:

1. Klar sammenheng melom årsak og virkning

• Trygghet
• Kursendring tar laaaaaaaaaaaang tid i skoleverket (sammenlign tankskip på full fart i åpen sjø)
• Tid; fellestid til spredning av "overbevisninger"
• Tid - muligheter - KUNNSKAP
• Opplæring
• Konservative lærere

2. komplisert sammenheng mellom årsak og virkning

• Usikre mottagere - Ledelsen har ikke kunnskap nok til å ta i mot/innføre innspill om endring
• Påvirke-/drive ledelsen om hva
• "De som sitter på gjerde" å venter på å dømme
• Forventninger
• Behovs-/situasjonsavklringer
• Ledelsen ser ikke mulighetene

3. Kompleks sammenheng mellom årsak og virkning

• datasperringer - nettverksblokkeringer
• Mangler forhold til egen arbeidsplass - endringer betyr endrede rutiner og merarbeid i en overgangsfase -
• Vansklig å ha gode nok begrunnelser til å argumentere for og mot
• Få ledelsen til å "se med andre briller"

4. Kaos mellom årsak og virkning

-> her hadde vi ingen momenter. Kan det komme av at vi sålangt er "styrere" av egen innovasjon slik at vi ikke havner i det vi føler er kaos?

Lovdata

Jammen finnes det ikke en egen Lov om Innovasjon Norge, tredt i kraft 1.1.2004, sist endret 1.7.2004. Denne sorterer under Nærings- og handelsesdepartementet, således fant jeg den lite relevant til regulering av Innovasjon i skoleverket.

En tilleggsopplysning:

• Innovasjon Norge er et eget selskap, det tidligere Eksportrådet.

Drøfting av din egen problemstilling ut fra en risikoanalyse for innovasjonsarbeidet ditt.

Hva kan gå galt?

1. utkast:

• List opp de risiki du ser i prioritert rekkefølge ut fra grad av sannsynlighet for at risikohendelsen innteffer
1. omorganiseringen av rom ikke realiseres
2. arbeidsgruppa ikke kan opprettes
• ut fra grad av sannsynlighet for at risikohendelsen innteffer
1. enkelte renholdsbetjenter og verneombudet nekter for omdipneringen av hensyn til eget beste.
• hvor alvorlig trussel du vurderer hendelsen å utgjøre for innovasjonen:
1. uten større plass kan ikke arbeidsgruppa opprettes og innovasjonen stopper helt.
• Størst sannsynlighet for at den inntreffer:
1. dersom det ikke gis god nok informasjon i tide slik at negativitetsfølelsen tar overhånd, spesielt hos renholdspersonalet.
• størst skade gir høyest prioritet.
1. Renholdsbetjentene
2. Verneombudet

• Drøfting:
• For å komme de negative elementene i møte må jeg bygge allianser med deres kollegaer som føler seg berørt men likevel er optimister ang endringene som vi skje rundt dem når denne innovasjonen gjennomføres.
• Spørre hva de frykter, hvorfor, og hvordan de kan tenke seg mulige endringer.
• Være bevisst på når og hva slags informasjon som gis. Dette fordi mange, spesielt konservative skeptikere, trenger litt og litt nytt omgangen slik at de ikke graver seg ned i for stor mengde endring på en gang. De må få tid til å fordøye nyheter og dermed kanskje også akseptere dem lettere.
• Hva skjer om innovasjonen ikke iverksettes:
• Vi får to elever til høsten som kan bli veldig issolert fra det store sosiale fellesskapet da de har få timer i vanlig klasse pga sine særegne behov og adferd.
• og en (+ to) som blir ganske issolert. De blir ensomme i mengden.
• Vi fortsetter med vandrene i gangene, dersom ikke mer midler blir satt inn slik at disse også får personlige assistenter.
• Assistentfunksjonen må tas opp til vurdering slik at disse får mer avlastning/varierte oppgaver enn gjeldende i dag. Dette er rektor heldigvis svært klar over da hun ser hva assistentene sliter med i dag.

Refleksjonsnotat 1 - AVIK 6400

Refleksjonsnotat 1. avik 6400 - Valg av presentasjonsform:

Denne oppgaveleveringen har jeg valgt å utprøve som en bloggprosess med tilhørende linker både eksternt og til docs-dokumenter.

Det er et ledd i egen utvikling, og en god måte å oppdage hva jeg kan og hvilke mangler jeg har ihht blogging.

Min store utfordring er logistikken til innleggene. Dette har jeg lagt fram for Runar som ga meg en forklaring på hvordan dette skulle ordnes.

Men jeg får det likevel ikke til som ønsket. Måtte gjøre som Franciska anbefalte, nemlig å manipulere datoene på innleggene. Dette liker jeg egentlig svært dårlig, men selv fanden spiser fluer når'n er sulten.

Behov for innovasjon

I denne delen av studiet har jeg fokusert veldig mye på Innovasjonsteorier og Skogen og Sørlies vurderinger av disse.
Boken har høyt fokus på spesialpedagogikk og funskjonshemmede elever. Siden jeg er ufaglært assistent og har ansvaret for en funksjonshemmed elev har jeg virkelig fått noen aha-oppdagelser.

Her har jeg som assistent, og sitter midt i fagfeltet, i førsthånd et ansvar om å påskyve skolen en endring som kan føre til at RUSK vil tilfredsstille spesialpedagogikkens hovedmål om likeverd, normalisering og bedring av funksjonshemmedes levekår. Uten å ha til hensikt å redde eget skinn, mener jeg at ved å ta tak i svakheter og jobbe aktivt for forbedringer viser vi at vi er en levende organisasjon med omtanke også for de funksjonhemmede elevene.

Da Brita Skjøstad og jeg samarbeider nært om denne innovasjonsprosessen har vi valgt samme problemstilling, da vi har samme utgangspunkt og samme mål. Vi ser det som svært hensiktsmessig da vi lager hver vår individuelle oppgave med tilbakemeldinger fra helt forskjellige studiegrupper. Slik vil vi belyse mange flere momenter og oppnå flere drøftinger og refleksjoner om samme sak, og hensikten er å komme ut med et best mulig produkt.

Hvordan oppsummerer jeg Skogen&Sørlie-boka så langt (tom kap 3.):

Innovasjon:

• Gjøre seg kjent med og forstå meningen med innovasjonens grunnprinsipper.
• Ha kjennskap til forskjellige strategier og modeller.
• Kunne omsette kunnskapene og ferdighetene til aktiv handling og påvirke til innovativ tenkning i ledelsen utfra et følt behov.
• Være forberedt og akseptere at innovajon tar Tid, mobiliserer Motstand, krever spsesifikk Kunnskap for å lykkes.
• Vurder de tidsmessige, økonomiske, faglige og sosiale ressursene som trengs for å redusere barrierene.
• Planlegging: for hvem, hva skal enders, hvordan gjennomføre endringen?
• Endring til den bedre for noen, endring til det verre for andre.
• Endringer oppfattes av mange som utrygt.
• Innovatørens valg av strategier styres av etiske og faglie sider ved slike valg.
• Allianser, konflikter (åpne og skjulte), observasjonsevner, manipulering, informasjon.
• Innovasjon er en prosess som tar tid og som berører både sosial - økonomiske - politiske og verdimessige interesser
• Regel 1: Gå åpent ut som innovatør. Dvs gi så riktig og detaljerte opplysninger som mulig, beskriv hensikter, planlegg og gjør avtaler med de som er innvolverte. Vær åpen for og respekter andres synspunkter selv om du er uenig.
• Innovatørens strategier:
1. Informasjon
2. Kommunikasjon
3. Samarbeide
4. Åpenhet.

• Enhver som utsettes for endring vil ha sin subjektive oppfatning av hva som skjer og finnes rundt dem. Den ene sanne og objektive virklighet finnes ikke.
• Harmonimodellen: tro på at det finnes et eneste felles beste.
• Harmoni (åpen kommunikasjon løser alle problem) ytterpunkt i andre enden av skalaen er Konflikt (klassisk marxisme).
• Sentral innovasjonskunnskap: Å være klar over maktens muligheter, dens fordeler og ulemper, hvem som har den i ulike sammenhenger - og å være klar over sin egen eventuelle makt.
• Makt kan skjules i ord som samarbeide og medbestemmelse.
• Motstand og Barrierer: (Forhold til omgivelsene).
• Motstand er et relative fenomen, fordi motstanden vil avhenge av hvilke verdier og meninger de impliserte har.
• Motstand mot forandring: noen vil alltid mislike, motarbeide, sabotere eller trenere arbeidet og vil helst ha det slik de er vant til. Her kan man enten nedkjempe eller omgå motstanden, ved:
1. innføre belønningssystem
2. sanksjoner
3. bearbeide med faktakunnskap
4. hindre destruktive konflikter.

• Feltteori/Sosialt system: en modell hvor personenes ulike oppfatninger og krefter beskrives med piler, positiv eller negativ. Dette systemet søker alltid etter balanse fordi mennesket sjelden greier å leve i en ukjent og usikker tilstand over tid.
• Feltteorien er anvendelig for kartlegging, observering og analysering av organisasjonen.
• Å avdekke eventuelle konflikter, ubalanse eller motstand bør foregå gradvis, forsiktig og systematisk. Vær obs på allianser, sympati og den enkeltes reaksjoner og konsekvenser.

• Barrieremodellen:
• Psykologiske barrierer: menneskets oppfattelse av den ukjente situasjonen
• forståelsesramme
• enkeltpersonens psyke opptrer som motstrandsfaktor
• Usikkerhet og utrygghet er sentrale dimensjoner i innovasjon.(Selvbilde/-oppfattelse)
• Skyldfølelse
• Behov for anerkjennelse
• Ønske om makt/underkastelse
• Strenge ubevegelige rollemønstre i sosiale systemer
• uhensiktsmessige eller uønskede adferdsmønster opprettholdt av bestemte belønningsprinsipper eller ignorering av problem.
• Basal trygghet hos den enkelte beskriver hvordan de takler endringer.
• Informasjon skaper trygghet; alfa omega i denne barrierebearbeidelsen
• Samtaler med den enkelte
• Skissere konsekvenser.

• Praktiske barrierer: praktiske hindringer i hverdagen
• Tid - TTT-regel, vær raus med tidsressursen i innovasjonarbeid
• Uforutsette problemer spiser mye tid
• Tidsbruken avhenger av:
1. hvor raskt en blir enig om strategi
2. hvor stort systemet er
3. hvor stor interessen er
4. hvor godt informasjonen spres
5. tilgang på ekspertise
6. hvor mye motstand som oppstår
7. hvor mye endringen vil påvirke enkeltpersoners eller gruppers posisjoner, rutiner eller makt.
• Ressurser - økonomi, fagpersoner, tekniske hjelpemidler og annet materiell
• startfasen av innovasjon er ofte avhengig av ekstern hjelp, nytt utstyr, omplasseringer, fagbøker osv
• spredningsfasen trengs midler til informasjon og oppfølging
• Faglige ressurser som kunnskaper og ferdigheter er like vesentlig som penger.
• Planlegging og kartlegging av:
1. eksisterende kvalifikasjoner
2. behov for ny fagkompetanse
• Innovasjon er avhengig av balanse mellom Økonomi og Kunnskap. Utdanning av fagfolk og økt forskningsinnsats er viktig for å gi balanse mellom økonomi og kunnskap for at forbedring skal oppnås og gi gode nok resultater.
• Fagfolk bør ha kompetanse til å kunne utnytte nåværende ressurser best mulig, ha økonomisk tenkning og bli flinkere til å dokumentere resultater av eget arbeid. Som fagperson blir en en del av kollegiumet og organisasjonens ressurser.
• System - byråkrati- og organisasjonsstrukturer
• vanskliggjør ofte muligheten til å finne ansvarlige etater/departementer eller personer som kan ta avgjørelser/ansvar.
• innenfor et likt system (feks skolen) gis det rom for stor personlig og faglig frihet.
• svakheten ligger i at organer høyere opp i systemet tar beslutninger som forventes at skal utføres uten at tilstrekkelige ressurser tilføres.

• Makt- og verdibarrierer:
• Disse barrierene er positive eller negative alt etter hvilken verdiforankring en har.
• Manipulere til egen vinning - opprettholde strukturer - posisjoner - tradisjoner.
• Makt i seg selv er ikke negativ, men hvordan den utøves og hvilken verdiforankring den har, er avgjørende.
• Uformell makt: makt oppnådd av personer i underordnede stillinger.

• Verdibarrierer:
• personers verdistandpunkt som verdier, normer, tradisjoner, kulturbakgrunn (feks abortlov, Altautbyggingen)
• rettferdighets-, omsorgs-, snillhets- og veldedighetsfilosofi.
• det er et definisjonsspørsmål om en kaller det motstand mot forandring eller om det er et spørsmål om ulike verdier eller syn.
• Verdibarrierer gir ofte alliansedannelser. Grupper enes om virkemidler som skal brukes. Dette er svært vesentlig for gjennomføring av innovasjon.
• Ved tap av alliansepartner kan prosesser stoppe helt opp.
• Det er viktig å være i allianse med de som har makt i innovajonsarbeid.

• Maktbarrierer: ha monopol på yrkesroller
1. Ekspertmakt:
• noen personers kunnskap og ferdigheter
2. Personlig makt:
• en persons evne til å vinne andres respekt og tillit
3. Legitimert makt:
• en persons stilling, rolle og posisjon, som direktør, rektor, styrer, formell makt.
4. Informasjonsmakt:
• en persons mulighet til å gi og få viktig informasjon som andre kan ha nytte av. Gir mulighet for innflytelse på og kummunikasjon med mange ledd/nivåer, øker en persons makt.
5. Belønningsmakt:
• mulighet til å gi belønning i form av psykologiske eller materielle forsterkere. Som økt lønn, bedre arbeidsvilkår, forfremmelser eller anerkjennelse.
6. Kontaktmakt:
• en persons evne til å få kontakt med andre, være en god lytter, oppleves som interessant å samarbeide med, viser respekt og engasjement for andres arbeid og har stabilt godt humør.
• Makt er viktig med tanke på å ta vare på store verdier og interesser, men maktfaktorene gjør det lettere å se hvorvidt denne makten misbrukes.

• Vellykkede innovasjoner må realiseres og etableres som ny praksis, og ikke bare være gode ideer og planer.
• Innovasjon kan foregå på ulike plan.
1. med ulike systemers mål - ideologisk/holdningsmessig ståsted - hvordan systemene fungere i forhold til en sosial, faglig, teknologisk og eller økonomisk kontekst.
2. organisasjonsstrukturer - ledelse - administarsjon.
3. ulike roller og funksjoner - rolleinnehavernes forhold til hverandre.
4. læreplaner - pedagogiske, psykologiske eller sosiale tiltak - tekniske/praktiske hjelpemidler.

• Definisjoner:
• Reform: > en større, statlig dreven innovasjon <.

Det at spesialpedagoger arbeider med funksjonhemmede mennesker, forplikter yrkesgruppen spesielt når det gjelder profesjonelt endringsarbeid. Profesjonalitet er nødvendig, da endringene skal foregår på minoritetsgruppens premisser, ut fra deres behov og lovmessige krav om et normalisert og likeverdig liv.

Hva skal jeg jobbe med i AVIK 6400 som er jobb-relatert og har Innovasjonskunnskaps relevans?

Jeg leser bøkene: Å lære er å oppdag, av Nils Magnar Grendstad

og Innføring i innovasjonsarbeid, av Kjell Skogen og Mari-Anne Sørlie.

Her har jeg mye og lære siden min utdanning i følge Skogen&Sørlie er basert på "in-service training"-metoden, og hverdagen består av å fungere som spesialpedagog.

Hvorfor innovasjon i skolen?

• Dagens skole har en elevgruppe hvor
  
  • elevene har ulik kulturbakgrunn
    
  • ulik funksjonshemninger
    
  • elevene er mer opplyste og verdensvante
    
  • elevene har lengre skolegang
    
  • større valgmuligheter ifht fag osv
    

-> medfører:

• skoleutvikling
  
• organisasjonsutvikling
  
• reformvirksomhet
  
• innovasjonsarbeid
  

-> krever:

• Kunnskap
  
• Ferdighet
  
• Aktiv handling
  

Oppsummering fra kap 4 til slutt, Skogen&Sørlie "Innføring i innovasjonsteorier"

Etter å ha lest resten boka til Skogen og Sørlie "Innføring i innovasjonsteorier" sitter jeg igjen med følgende oppsummering av :

Dette blir litt som å stemme ved Stortingsvalg, alle har noe i seg som er aktuelt, men også noe som ikke passer.

Trøsten er da at alle modellene i boka er rendyrkede teoretiske modeller og må derfor tilpasses virkeligheten.

Jeg ser på RUSK sin virkelighet i forhold til sine funksjonhemmede elever, og leser hva Skogen og Sørlie skriver om hovedmålet for Spesialpedagogikk for funksjonshemmede i skolen:

• likeverd
• normalisering
• bedring av levekår.

Hva man legger i disse faktorene kommer an på verdisynet til den enkelte. Ihht til egne verdiprioriteringer og moral mener jeg vi har en viktig jobb å gjøre på RUSK for å oppfylle disse kriteriene og kunne være tilfreds med det vi tilbyr denne elevgruppen.

For å nå disse kriteriene må vi endre på strukturen og bygge opp en organisasjon som fungerer rundt denne elevgruppen. Her må vi foreta endring til det bedre, som må settes i aktiv bruk. Altså starte en innovativ prosess.

For å få til den innovasjonsprosessen som skal ende opp i en aktiv endring må mye kartlegging og planleggingsarbeid gjennomdrøftes. Her skal innovasjonsmodellene hjelpe oss å holde styr på alle tømmene og hestene i spannet.

Hvilke modell(er) skal jeg forholde meg til?

• R-D-D-modellen. (Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst).
  

Deretter kom:

• P-S-modellen Problem Solving. (Brukerorientert med stort eieforhold).

Da kommer vi over i neste innovasjonsmodell:

• S-I-modellen, Social Interaction, (lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer).

Så er det noen strategier som

• Målstyringsstrategier (er i hovedsak brukt ved langtidsbudsjett og langtidsplanlegging).
  

• Oragnisasjonsteorier: (Når det gjøres en endring ett sted i organisasjonen, får det konsekvenser også andres steder).
  

• Teknokratisk tradisjon/Scientific Managment-læren

• Human relations-tradisjon

• Sosioteknisk tradisjon

Problemstilling for avik 6400:

Hvordan utnytte ressursene til assistentene på RUSK?

Pr i dag har vi elever som har behov for personlig assistent og bruker mye av skoledagen på eget arbeidsrom adskildt fra gruppa de tilhører. Dvs at skolen bruker store ressurser både økonomisk og kunnskapsmessig veldig innsnevret.

Som assisten besitter jeg den nærmeste rollen det er å kunne vurdere hvorvidt assistenfunksjonene utnyttes ressursmessig på min avdeling. Her er det mye å hente, både for elevenes og assistentenes trivsel, utfordringer, sosialt samspill, læring og veiledning. I høyeste grad en funksjon på skolen som er klar for innovativ prosess. Dette har vi varslet rektor om, så vi sitter ikke med follede hender og tror at ledelsen skal evne og se alt.

Sammen med assistentkollega Brita Skjøstad (også avik-student) har vi innledet samarbeid med rektor for å kunne skreddersy en mer funksjonell, elevvennlig og ressrusutnyttende assistentfunksjon. Vi skal utarbeide en strategi på hvordan vi skal tilrettelegge denne funksjonen bedre i nær framtid.

Situasjonen med integreringen av funksjonshemmede på skolen kan sammenligenes med eksempelet med Akergruppen i Skogen&Sørlie-boka:

Det finnes ikke en BESTE måte å organisere på, derimot bestemmes det av arbeidets art og omgivelsenes karakter.

Innovasjon

Brukersystem P-S-modelle

Jeg har valgt å jobbe med denne modellen som utgangspunkt for å gjennomføre innovasjonsprosessen ihht problemstillingen min.

Tabellen fungerer slik at jeg legger inn notater bak hvert stikkord for å holde orden på arbeidsdokumentene som følger prosessen.

Da jeg er i prosessen har ikke alle fasene fått underliggende notat enda.

Fase 1 Følt behov è	Fase 2 Problemdiagnose è	Fase 3 Ideer, erfaringer, ê Informasjon
Fase 6 é Evaluering	Fase 5 ç Anvendelse	Fase 4 ç a) Løsningsforslag b) Valg av løsninger

For å muliggjøre en fruktbar innovasjon på dette feltet på RUSK, har jeg startet planleggings- og kartleggingsarbeidet ved bruk av P-S-modellen. Mine antagelser pr dd er at denne modellen er nærmest den grunnmalen jeg kan benytte. Men som Skogen&Sørlie påpeker er disse modellen så rendyrket teoretisk at de må tilpasses virkligheten. Skal mitt innovasjonsmål nås, må jeg også være bevisst på kollegaenes reaksjoner på at en liten minoritetsgruppe får stort fokus. Her gir S-I-modellen sterke bekreftelser på hvor viktig det er å ha de rette relasjonene, det mellommenneskelige lille ekstra og evnen til å oppnå tillit og troverdighet hos både ledelse og kollegaer.

Måloppnåelse ihht fagplan AVIK 6400

Jeg må innrømme at jeg ikke har hatt hovedfokus på målene i fagplan så langt i dette emnet. Jeg har deltatt noe i begrepsutviklingsprossesen ang målene og det eneste jeg til en hvis grad kan idetifisere meg med er at:

• Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer.

Til ettertanke i arbeidsprosessen

Hvorfor vil jeg gjøre det akkurat slik og slik og ikke slik. Argumentere for det!

- reflektert tilbakeholdenhet for ikke å påtrykke noen noe
- metodikk for å ikke være "frelseren" som redder de andre
- kunnskapsbasert: bygger meningene sine på et eksisterende felt. Da må vi søke denne kunnskapen.
- å jobbe kunnskapsbasert i skolen er å søke forskningsresultat som underbygger det du regner som kunnskap
- søk etter erfaring og kunnskap hos noen som får det til. Ikke hold fokus på å lete etter hvorfor det ikke virker hos deg selv som du ønsker.
- når vet vi at vi har fått det til? Kan det måles i tester ol.
- brukerorientert

disse lure setningene fant jeg i en av mine samlingsreferat, verdt å dvele ved!

Hyttelivet kaller

Da blir det produksjonsstopp i bloggen, dessverre.
Skal til fjells på vinterferie, heldigvis.
Der er det ikke strøm og ei heller internett, uflaks.
Har printet ut alt (og det blei nesten en bok) så jeg fortsetter med papir og blyant, upraktisk.
Kommer sterkt tilbake på søndag, da blir det travelt.

Etiketter og sortering av innlegg:

Min plan for levering av refleksjonsnotat denne gangen har vært å levere alt på bloggen. Men siden blogginnleggene legges over hverandre fortløpene og ikke under hverander, har ikke logistikken fungert for meg på dette området. Det blir helt feil at slutten på en dokument kommer først/øverst og begynnelsen står som slutt.
Da det gikk opp for meg at dette kan ordnes med etiketter har jeg prøvd meg på det. MEN jeg måtte ha gått glipp av noe vesentlig siden jeg ikke fikk det til å fungere.

Så på leten etter svarene var Runar den jeg vurderte som problemløser. Takk Runar!

Her er løsningen:

Hei!!Ja, det er mulig det. De som gjør dette stiller inn etikettene slik at de sorteres alfabetisk og ikke etter hyppighet (som er default). Du må inn å redigere på etikett parametrene.Når det er gjort, så kan du navngi etikettene f.eks. 1.1 - 1.1.2 - 2.1 - 2.1.1 osv. Tallene sorteres før bokstavene slik at alle etiketter med tall kommer på toppen.Lykke til!!/ /Runar

Gledesposten

Nå har det seg slik at jeg har to døttre på videregående skole. Den yngste på vk2 naturbruk benytter internett mye i sine bearbeidelser av lekser og prosjekt.

I romjula lærte jeg henne hvordan iGoogle fungerer og oppbygginga av eget PLE/VLE. Dette syntes hun var kjmpespennende. Spesielt at hun nå ikke behøver å bruke minnepinne slik hun har vært avhengig av hele tiden tidligere.

Brita og jeg har også en gruppe 10.klasse elever i tilvalgsfag Reiseliv. Her har vi en broket forsamling elever. Her er det tur til Krakow i april som gjelder, men bare halvparten av gruppa reiser dit. Resten lager sin egen drømmereise (med lottomillionær budsjett). En gutt som ikke skal på tur har brukt mange av timene til å surfe på nettby. Sist time forsvarte han det med at han hadde oppgaven sin på pc'n hjemme, og da fikk han ikke gjort noe på skolen. Dette ble en gylden mulighet til å lære han om iGoogle og docs. Han syntes også det var smart, og fattet interesse. Jeg så ikke mer nettby i skjermen hans den timen.

Motstand og barrierer ved innovasjon

Har lest bloggene til mange av medstudentene og ser stadig fler momenter og detaljer som påvirker utfallet av ønsket endring.

Sitter nå også og leser Kap 3 i Innføring av Innovasjonsteorier av Skogen&Sørlie.

BEVISSTGJØRING rundt innovasjon, og hvilke krefter som styrer/hindrer innovasjonene er det som påvirker meg mest akkurat nå.

Ved å søke "motstand og barrierer ved innovasjon", på Google fant jeg følgende:

1.) "Behovsanalyse og analyse av forutsetninger for samarbeide mellom en pedagogisk og en medisisnk institusjon." Innovasjonsopgve Cand.

Ed studiet 2004.

Dette er skrevet av Gunnår Fodstad og Tore E Opjordsmoen.

Disse har bla. analysert og tolket Skogen, Sørlie, Dahlin og Fullan sine teorier ang innovasjon og spesialpedagogikk.

- Fom kap 2.0 og videre har de noen enkle oppsummeringer ihht nevnte storheters modeller og teorier.

2.) Dorthe Eide har fordypet seg i kunnskap- og innovasjonsbehovet i servicenæringen.

Hun mener å ha forskningsresultat som bekrefter at: Ledere fremmer og hemmer egen, andres og organisasjonens læring, som også omfatter innovajon.
Viktige hemmende faktorer er eksempelvis egen ’blindhet’, ledere som ikke bryr seg, maktstrukturer, Janteloven, og mangel på gode uformelle og formelle arenaer for involvering og konstruktiv læring.

Det er alltid interessant å lese hvordan andre tolker og forstår budskapet innen et tema man selv setter seg inn i. Det gir muligheter til å reflektere rundt og se andre innfallsvinkler til stoffet.

Bevisstgjøring rundt hva?

• prosesser
  
• virkemidler for å nå målet
  
• modningsfaser
  
• kunnskap og kompetanse
  
• informasjon
  
• takle utfordringer
  
• rammebetingelser
  
• ledelsens holdning
  
• organisasjonens tidligere erfaringer med innovasjon
  
• gründere
  
• Innovasjon innad i organisasjonen (utvikle personalet), ikke bare som et produkt
  
• Infrastruktur
  
• karriæreutvikling
  
• arbeidsmiljø
  

Windows Live Writer

Brita, Bente og Ole-Fredrik anbefalte dette verktøyet til en forenkling av blogging.

Da er jeg igang også, så får vi se hva jeg mener etter en stund.

Virker umiddelbart oversiktlig, enkelt og med mange redigeringsmuligheter.