Etter å ha lest resten boka til Skogen og Sørlie "Innføring i innovasjonsteorier" sitter jeg igjen med følgende oppsummering av :
Dette blir litt som å stemme ved Stortingsvalg, alle har noe i seg som er aktuelt, men også noe som ikke passer.
Trøsten er da at alle modellene i boka er rendyrkede teoretiske modeller og må derfor tilpasses virkeligheten.
Jeg ser på RUSK sin virkelighet i forhold til sine funksjonhemmede elever, og leser hva Skogen og Sørlie skriver om hovedmålet for Spesialpedagogikk for funksjonshemmede i skolen:
- likeverd
- normalisering
- bedring av levekår.
Hva man legger i disse faktorene kommer an på verdisynet til den enkelte. Ihht til egne verdiprioriteringer og moral mener jeg vi har en viktig jobb å gjøre på RUSK for å oppfylle disse kriteriene og kunne være tilfreds med det vi tilbyr denne elevgruppen.
For å nå disse kriteriene må vi endre på strukturen og bygge opp en organisasjon som fungerer rundt denne elevgruppen. Her må vi foreta endring til det bedre, som må settes i aktiv bruk. Altså starte en innovativ prosess.
For å få til den innovasjonsprosessen som skal ende opp i en aktiv endring må mye kartlegging og planleggingsarbeid gjennomdrøftes. Her skal innovasjonsmodellene hjelpe oss å holde styr på alle tømmene og hestene i spannet.
Hvilke modell(er) skal jeg forholde meg til?
- R-D-D-modellen. (Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst).
Deretter kom:
- P-S-modellen Problem Solving. (Brukerorientert med stort eieforhold).
Da kommer vi over i neste innovasjonsmodell:
- S-I-modellen, Social Interaction, (lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer).
Så er det noen strategier som
- Målstyringsstrategier (er i hovedsak brukt ved langtidsbudsjett og langtidsplanlegging).
- Oragnisasjonsteorier: (Når det gjøres en endring ett sted i organisasjonen, får det konsekvenser også andres steder).
Teknokratisk tradisjon/Scientific Managment-læren
Human relations-tradisjon
Sosioteknisk tradisjon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar